CV (Curriculum Vitae)

Chamonix og Courmayeur, 03. apr. – 11. apr. 2004.

Løypekart Chamonix.

Løypekart Courmayeur.

Dette ble nok den hardeste ”samlingen” i år. Ca. 50 timer Telemark på en uke. Grunnen til at det ble Chamonix var at det var det eneste aktuelle stedet der det var en restplass igjen før påske. Og selvfølgelig var det spennende siden Chamonix ligger ved foten av Mount Blanc 4810 moh. Det sies at det er brattere vinkel å se opp på Mount Blanc i fra Chamonix by enn det er å se opp på Mount Everest i fra Base Camp.

De første to dagene var det fint vær med sol og varmt i lufta. Disse ble brukt til å kjøre igjennom det enorme løypesystemet. Egentlig er det 5 heissystemer som 6 dagers kortet gjaldt for. Den tredje dagen satte snøværet inn for fullt, og det var dårlig sikt. Trodde faktisk at påskeferien virkelig skulle gå i vasken. Den fjerde dagen så det heller ikke noe bedre ut på morgenen. Men i heisen oppover skjønte vi at ting ville skje. Da vi kom opp til Les Grands Montets, som er det største anlegget og der det er flest bratte bakker, så hadde tåken sluppet taket. Det var -5 kuldegrader, sol og 40-50cm løs POWDER snø. Dette var nok den største ski opplevelsen jeg noen gang har opplevd. Folk sto og gråt i bakken, på grunn av de helt rå forholdene. Jeg sleit skikkelig de første timene, men etter et stavbrekk etter lunsj så begynte det virkelig å stemme i løssnøen. Og at jeg fikk oppleve Chamonix fra sin beste side, og det til og med i påsken, hadde jeg ikke regnet med. Dagen etter tok vi en tur til Italia og Courmayeour. Courmayeour ligger på andre siden av Mount Blanc (solsiden). Har var det en del løssnø på toppen, men det var mest utrolig bra preparerte bakker, der en virkelig kunne kjøre carving svinger. Det blir helt sikkert også neste år en Alpetur med Telemarkski og knebeskyttere. Ulempene i Chamonix er at det er veldig dyrt der, og at heis systemet er gammelt. Den eldste er faktisk fra 1956 og ikke utbedret siden. Så ut som en radiobil. Etter 1 uke i heis systemet så jeg ut som en bilmekanikker, olje over hele meg. Men hva gjør man ikke for å ”surfe” på snøen nedover Aquillene. Courmayeour er en perle i Italia med kjempe lange og bra preparerte bakker. Men synd de ikke er brattere. En takk til Fischer for utlån av neste års Telemark Carving ski. De fikk testet seg og holdt.