|
Første turen ble en kveldstur fra Kalvsjø til Vang mølle via Sløvika. Jeg starter denne sesongen på litt lengre krankarmer enn tidligere, for å ikke bli skadet. Teknikken sitter bedre og bedre for hvert år og hjulet føltes ikke stort i år i det hele tatt. Hadde bra flyt og fin driv fra første tråkk. Det ble ikke pause før jeg nådde vendepunktet ved Vang mølle. Fikk en real knekk da jeg kikket på computeren. Gjennomsnittsfart på ca. 16,5 km/t og maksfart på 18 km/t! Trodde jeg hadde blitt for gammel for dette. Slukøret hoppet jeg opp på hjulet igjen etter at to landeveisryttere hadde passert. Jeg tro på enda mer enn før vendepunktet. Hadde kjempe driv og kunne ikke skjønne at farten ikke var større. Tok innpå landeveisrytterne og ved Sløvika tok jeg dem igjen. Fortsatte oppover mot Grindvoll og peisa forbi dem. Hørte bare et stønn fra dem før de ble borte der bak. Da husket jeg at jeg hadde byttet batteriet i computeren i løpet av vinteren. Hjulstørrelsen var overhodet ikke stilt inn på 36". Fant etter litt omregning ut at gjennomsnittet hadde vært 19,43 km/t noe som er mer passende. Det er jo en bra bakke fra Sløvika til Lunnertoppen.
Jeg er ikke noe entusiast over å kjøre enhjuling på asfalt. Men faktisk så er det ganske givende i år, siden det er så mye sprekker og tele hiv i asfalten nytter det ikke å sitte og sove. Man må hele tiden finne ideal sporet.
Har etter diverse ombygging i vinter endelig fått til en brems som fungerer på asfaltraceren. Problemet har vært at med ekstremt smal krank (for å få opp tråkkfrekvensen) så blir det mye fleks i hjul og ramme. Hjulet er bygget så stivt som overhodet mulig. Men med eiker så lange som gitarstrenger så blir det ganske mye fleks allikevel. Løsningen ble en "drag brake". Gjenstår mye trening å få føling med den. Men nå skal det være mulig å kjøre ned de bratteste bakkene selv med korte krankarmer. Tenker jeg kunne spart et par minutter i VM med denne bremsen.
|
