Så var dagen kommet da jeg skulle prøve hundekjøring sammen med Marianne Krakk, som har vunnet det som vinnes kan i hundekjøring, både på snø og barmark. Var like nervøs som før et norgescuprenn med min hundeskrekk. Planen var å komme seg ut så tidlig som mulig, før mengden av folk kom seg ut. Tydeligvis hadde mange stått tidlig opp denne dagen, for parkeringsplassen på Svartbekken var allerede ganske så full allerede kl. 10:00. Her fikk jeg overlevert Anton, som har håvet inn mere gull enn kaptein sabeltann de siste årene og er noe helt annet enn en vanlig kosebikje. Var bare så vidt jeg fikk spent på meg skiene, og fikk med meg stavene. Her gikk det unna. Fant ut at det var best å gå det jeg hadde etter Marianne. Var dønn stiv i første bakken, men hadde liten lyst til å bli for langt etter. Har helt sikkert ikke hatt sånn fart i bakkene siden norgescupen i Bardufoss i 2003. Alt gikk riktig fint helt frem til vi nærmet oss Skillingen. Her ble det en liten pause. Pause er vel litt å ta i, hadde et svare strev med å holde igjen dette beistet som hadde treningsvilje til tusen. På’n igjen. I full fart mot Skillingen. Marianne først med Edvard og jeg etter med Anton. Her møter vi folk. Marianne styrer Edvard elegant over på høyre side, jeg vet overhode ikke hva jeg skal gjøre. I løpet av et halvt sekund har jeg virret både meg, Anton og et helt spann av små bikkjer inn i hverandre. Jeg holder meg på beina, men hun vi møtte gikk rett ned i bakken. Etter å ha surret løs hunder og mennesker bærer det videre i full fart. Livets skole er bra å gå. Vi nærmer oss Rajabråtan og det er klart for en ny liten pause. Nå begynner jeg å like Anton bedre. Han er litt roligere i pausa nå, men etter noen minutter er han klar for å jakte nye kilometer i skisporet. Ved Bislingkrysset er det tid for å snu. Tilbakeveien går atskillig bedre. Tauet faller av kroken en gang, men ellers så går det mye bedre. Vi møter også masse folk og noen hunder, men jeg har lært nå og styrer over mot høyre. Alt i alt ble dette en bedre tur enn jeg hadde ventet. Disse hundene var snille som bare det. Var kun skiløype disse ville jage. En artig opplevelse var turen.
Anton.